Fotokollasj - Kafékos

Vi fikk i oppgave å lage en fotokollasj ut ifra egetvalgt tema, og sammen med Kristin og Silje valgte vi temaet "kafékos". Vi ville lage en kollasj som hadde en journalistisk tilnærming, der vi forteller en historie og følger ei jente gjennom et besøk på en kafé. Samtidig ville vi skape følelser og gode assosiasjoner i kollasjen. Målgruppen vår er slitne studenter med tidsklemme og forventningspress som får muligheten til å ta en pust i bakken på kafébesøk, og gå med hodet hevet og ny energi ut døra etterpå.

Filmanmeldelse

Mannen med en unge på slep.

I oppfølgeren til ’Mannen som elsket Yngve’ slåss gode skuespillere og interessante tema mot en mer laber stemning og spenningskurve enn forgjengeren. Delvis kan dette skyldes skildringen av et voksenliv som kommer smygende innpå vår ellers utagerende Jarle Klepp.

’Jeg reiser alene’ er Stian Kristiansens andre film om Jarle Klepp. Dramakomedien er basert på Tore Renbergs roman ’Charlotte Isabel Hansen’, og inviterer oss inn i Jarle Klepps konfliktfylte tilværelse som en 25 årig litteraturstudent i Bergen som interesserer seg for Adorno, Proust og voksne kvinner. Studenttilværelsen blir brått snudd på hodet da et brev med Jarle Klepps adresse bærer det sjokkerende budskapet om at Jarle har en datter på 7 år med et, i følge Jarle, ”jævla stygt navn”, Charlotte Isabell Hansen ( Amina Eleonora Bergheim). Jenta han hadde et one night stand med i slutten av forrige film, skal til syden, og nå er det på tide at Jarle tar litt ansvar. Det skal vise seg å være lettere sagt enn gjort.

Historien i seg selv er spennende og byr på situasjoner som er til å gråte og le av. Den lette stemningen blir til tider skapt av kompisen Hasse Ognatun (Pål Sverre Valheim Hagen) som ser positivt på det meste, og er en fin kontrast til den mer alvorlige siden av situasjonen til Jarle. Når farmor dukker opp og må ta ansvar, eller når naboen må passe på Lotte mens far er på fylla, dukker alvoret opp i filmen. Da er det lett at spenningen dabber av, og småsnakket overtar de kjappe og geniale kommentarene.

Skuespillerne i ’Jeg reiser alene’ bærer filmen i stor grad. Kjemien mellom hovedrolleinnhaver Rolf Kristian Larsen og nykommeren Amina Eleonora Bergheim, gjør at man tror på det vanskelige forholdet som oppstår mellom disse to interessepartene. Birollene er flinke til å jobbe med et kanskje litt for kjapt utarbeidet manus, og kommer med realistiske reaksjoner på situasjonens utvikling.

Temaet i ’Jeg reiser alene’ er like mye sviktende foreldreomsorg som en ”nybakt” pappas rolleforvirring. Det kan hende filmen forsøker å formidle dette, men isåfall er forsøket labert med masse prat og lite showing. Det mangler en virkelig skyllebøtte av en oppdragelsestale som enderlig skal sette Jarle på plass. Istedenfor er det ekskjæresten Herdis (Ingrid Bolsø Berdal) og en artikkel i Morgenbladet som opptar Jarle. Han slipper billig unna, og vi kan ikke se at Jarle modnes så mye i løpet av filmen. Å ”hoppe av i svingen” er ikke nødvendigvis noe man ville ha gjort som en vordende pappa som sliter med å forholde seg til farsrollen. Tittelen ”Jeg reiser alene” kunne passet bedre for Jarle Klepp enn noen andre i denne filmen, der det i sin helhet burde vært mer fokus på en dannelsesreise Klepp burde foreta seg.

Terningkast: 4

Skrevet av: Idun Daae Alstad